Nåværende utstilling
14. October - 05. November 2017

Eventyrlige kontraster

Sarah Reed

For Sarah Louise Reed er ikke vakre ting noe som skal gjemmes bort til en spesiell anledning, men noe som skal brukes hver dag.

Sarah ble født av engelske foreldre i Reigate utenfor London, men vokste opp på Stord etter at hennes far fikk jobb i norsk oljeindustri. – Min morfar jobbet med skulptur i sin voksen alder, og det var skulptør jeg hadde tenkt å bli.  Sarah er Stordajente, men ønsket å følge røttene sine tilbake til England, og tok dermed sin keramikerutdanning ved Central St. Martins Academy. Hun bodde flere år i London, og fullførte keramikerutdanningen for 18 år siden.
Med så stor produksjon av bestilte varer til kunstbutikker, er det helt nødvendig å sette av tid til utvikling av nye konsept og til å leke seg med nye uttrykk, ”nytt er bra for psyken”, sier hun. Hvis hun ikke unner seg en måned eller to med slikt arbeid på ettervinteren, blir hun rastløs og frustrert. Hun velger å se bort fra trender, og er opptatt av å la ideene boble opp innenfra. Hun leser gjerne om teknikker og hun finner stor glede i å se hvordan andre kunstnere og håndverkere arbeider. – Jeg har tilbrakt mye tid i det landlige England, så jeg har er jo blitt blomstergal. Jeg henter mye av inspirasjon i fra naturen, men også fra gamle gjenstander, og tidligere epoker, forklarer Sarah.

– Da jeg begynte å bruke lønneblader, hendte det ofte at bladene knakk under tørking og ødela blad mønsteret i porselenet. En vinter oppdaget jeg at jeg ikke hadde nok lønneblader i fryseren, og for å løse dette tok jeg bladene av mens leiren fortsatt var ganske fuktig så jeg kunne bruke dem på nytt. Da så jeg at resultatet ble bedre enn før og at lyset skinte gjennom et mer vakkert avtrykk i porselenet, forteller Sarah, og holder en skål hun har laget tidligere opp mot lyset.

Hva er favorittdelen av prosessen? Svaret kommer klart og kontant: ”Å opna ovnen!” mens hun skotter bort på ovnen, som fremdeles summer og viser 650 grader. Spenningen ved å åpne ovnen og se resultatet er noe hun aldri blir lei av, og som fremdeles fyller henne med skrekkblandet forventning.

 

Trude Hisdal

Trude maler med akryl på lerret, figurative bilder i både store og små format. Tematisk er hun opptatt av  mennesket og naturen og finner inspirasjon i menneskets tilhørighet, slektskap og avhengighet av alt som lever, og kommunikasjonen mellom mennesker, dyr, planter og landskap. Hun opplever naturens skjønnhet som tilflukt og er urolig for truslene den står overfor. Bildene kretser også omkring ulike former for overganger; fra natt til dag, fra barn til voksen,  fra liv til død, -fra en tilstand til en annen.

Trude sier om arbeidet sitt: «Jeg ønsker å skape malerier som er vakre, men samtidig gåtefulle og med undertoner. Fargebruken er viktig og dypere budskap ligger i bruk av symboler, som blomster, dyr og landskap. Jeg er opptatt av den langsomme , håndgjorte prosessen som ligger bak hvert maleri. Under det endelige bildet ligger der en serie av andre bilder, og fordi jeg gjerne vil overraske meg selv har jeg ingen formening på forhånd om hvordan det ferdige maleriet skal bli. Maling er forskning i sinnet, bilder er et annet språk – bak ordene.

Jeg  flyttet til Rosendal i 2010 og den mektige naturen her og stemningene i blant annet baroniet sin hage er også med å prege maleriene mine».

 

Karen Helga Maurstig

Frå tida eg gjekk på  Kunst- og Handverkskole i Oslo på 80-talet har grafiske teknikkar vore grunnlaget for mitt kunstnariske virke. Dei siste ti åra, etter eit atelieropphald i Japan, har den japanske tresnitt-teknikken med vassbaserte fargar vore sentral i min kunstproduksjon. Eg er del av eit internasjonalt nettverk av kunstnarar og teoretikarar som utforskar den japanske tresnitt-teknikken. Målet er å ta vare på, og vidareutvikle teknikken som var i ferd med å forsvinne.

Eg er ikkje oppteken av å trykke opplag. Det handverksmessige, vekslinga mellom teknisk fagkunnskap og å ta vare på det spontane som skjer under sjølve prosessen,  pregar dei ferdige trykka. Eksperimentering og utforsking av moglegheitene i ei og same plate har er dermed ein viktig metode eg brukar for å kome fram til eit uttrykk. Ved å bruke teknikkar som krev kunnskap om handverket set eg også fokus på og stiller spørsmål ved den digitaliserte verda vi lever i. Arbeidsprosessen krev merksemd og ein tilstand av djup konsentrasjon. Ved å bruke «sakte» arbeidsprosessar problematiserer eg at menneskelig aktivitet påverkar landskapet. Det er i naturen eg finn biletmaterialet mitt. Detaljar vert til abstraherte former og strekar.

Eg gjer bevisst bruk av det uttrykket papiret har i komposisjonar – til dømes ved bruk av blindtrykk. Eg har brukt papir til bretta former og i skulpturelle artists’ books. Den sakte prosessen og den handverksmessige gjennomføringa som dei grafiske teknikkane krev, er viktige element i det ferdige arbeidet. Eg bruker ofte eit dempa fargepalett. Gråtonene oppstår gjennom prosessen av transparente fargesjikt som vert trykt lagvis. Uttrykket er ei blanding av konkrete observasjonar i naturen og visuell nedteikning av minne.