Salg av grafikk og formidling av kunnskap om grafiske teknikker er en av grunnpilarene i Galleri Osebro. Å ivareta originalitet og ekthet krever at man følger etablerte retningslinjer når teknikken muliggjør mangfoldiggjøring. Det er lett å dulte borti etiske skillelinjer og det er vanskelig å sette grenser for kunstnerisk utøvelse. Men for å verne kunstnere og utøvere av profesjonell, grafisk virksomhet ser vi det som vår plikt å ta et oppgjør med reproduksjon ved å spre informasjon.
Dette er Galleri Osebros syn på reproduksjon:
Det pågår en høyst betimelig debatt om reproduksjon innen grafikk. Denne reproduksjonsteknikken har fått betegnelsen giclee, men ordet må forklares:
Giclee er en printmetode som forteller noe om blekkvalitet, papirkvalitet, holdbarhet og hvordan blekket sprøytes inn i papiret. I debatten forstås begrepet giclee som en innscanning av et originalverk (oftest et maleri, pastell eller akvarell) printet og merket etter grafiske prinsipper: opplag og opplagsnr, tittel og signatur.
Digital Graphic Art (DGA) er betegnelsen på grafikk framstilt gjennom digitale prosesser. Kunstnere som lager digitalgrafikk kan bruke printmetoden giclee når den ferdige filen skal trykkes. I grafisk produksjon legges den kunstneriske og håndverksmessige prosessen i forlegget (trykkeplata), i digitalgrafikk er det datafila som er forlegget. DGA krever at bildeprosessen har foregått i et dataprogram, et giclee har sin opprinnelse i et originalverk. Giclee, i den betydningen ordet har fått, er en reproduksjon og forsvarere av denne praksisen vektlegger gjerne tekniske spesifikasjoner og utvikling innen digitalgrafikk for å skape inntrykk av at giclee og DGA tilhører samme kategori – grafikk. Dette er en avledningsmanøver for å dreie fokus vekk fra det debatten handler om: reproduksjon eller grafikk?
Men hvorfor merkes gicleer etter grafiske prinsipper når det er de tekniske kvalitetene som vektlegges? Det er jo ikke forbudt å trykke reproduksjoner i høy kvalitet. Det er forlegget og hvordan trykket merkes som teller. Selvfølgelig handler dette om penger. Som Sverre Malling og Arne Bendik Sjur er inne på i (Dagsavisen 31. aug:) «…er det et stort problem når prisene på disse reproduksjonene konkurrerer med grafikk som er et resultat av krevende prosesser».
Ved å framstille utskriften (gicleet) som et originalverk vil kunden akseptere et høyere prisnivå. Giclee er ikke en skapende prosess, men en utskriftsmetode. Vi mener at Giclee ikke kan opphøyes til en kunstart pga. et teknisk kvalitetsstempel.
Norske Grafikere, stiftet i 1919, er en landsdekkende forening for yrkesaktive grafikere, og et visningssted for samtidsgrafikk. Foreningens formål er å ivareta medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske interesser. Vi leser følgene definisjoner på foreningens nettsider:
Grafikk:
Fellesbetegnelse for flere billeduttrykk der fellesnevneren er at det ferdige verket er et avtrykk av en trykkplate. Hvert trykk i et opplag anses som et original kunstverk.
Reproduksjon:
Er et grafisk trykk som gjengir den egentlige originalen. Å endre størrelsen og fargene endrer ikke at det er en reproduksjon, men her er det gråsoner. Endrer man det slik at det løsriver seg fra originalen og får sitt eget kunstneriske uttrykk kan det havne innenfor begrepet originalgrafikk.
DGA (digitalgrafikk):
Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage datagenererte bilder, eller kunstneren kan bearbeide fotografier. Datafilen blir da å anse for trykkplaten.
Så kommer spørsmålene opp:
– Hvor mye må man håndkolorere for at gicleetrykket blir løsrevet fra originalen?
– Hvor mye må man digitalbehandle et innscannet maleri for at det skal kunne kalles DGA?
– Hvor lite trenger man å digitalbehandle et innscannet maleri for å unngå at det forblir en reproduksjon?
Noen ganger er ikke kunstnerne klar over at de kommer til galleriet med sine ferske reproduksjoner; Trykkeren har med sin preken om spesifikasjoner og nye tider tåkelagt retningslinjene fra Norske Grafikere og kunstneren glemmer at han ikke er grafiker. Vi ser også at kunstnere som tidligere har arbeidet innen feks. maleri og litografi i stadig større omfang ønsker å mangfoldiggjøre verkene sine ved hjelp av gicleemetoden. Vi mener at trykkeriene tvert om burde veiledet kunstnerne, unge og uerfarne som rutinerte, om forskjellene på visittkort, flyere, reproduksjoner og digitaltrykk.
Har vi så vår sti ren i Galleri Osebro? Ikke helt. Vi tok tidlig avstand fra gicletrykkene, prinsippene våre er rene og intensjonene gode. Men noen ganger har vi ikke vært forutseende nok eller vi har feiltolket teknikker. Vi har også kjempet kamper som vi har tapt. De gangene vi har presentert gicleer har det vært med full åpenhet overfor kunstneren; vi vil informere kundene våre om hva hva de kjøper.
Galleri Osebro velger å støtte Norske Grafikeres retningslinjer til støtte for grafikk som egenart og ikke minst for kunstnerne som har lang utdannelse og erfaring innen sitt fag. Vi ønsker å fronte vårt standpunkt og å vise at vi jobber mot nulltoleranse for å selge reproduksjoner som grafikk. Vårt mål er å bevare håndverkets og fagkunnskapens posisjon i kunstfaget.
Men galleristen vil ikke pådyttes rollen som vaktbikkje overfor kunstnere som gjør det kunstnere alltid har gjort; utforsket teknikker og tøyd grenser. Vi vil jobbe sammen og glede oss over kreativiteten og kunsten. Så vi vil bevege oss smidig i gråsonene, vi skal revidere synspunktene våre og vi skal ikke være generelle i enkelttilfeller som fortjener skjønn og bruk av fornuft.