Salg av grafikk og formidling av kunnskap om grafiske teknikker er en av grunnpilarene i Galleri Osebro. Å ivareta originalitet og ekthet krever at man følger etablerte retningslinjer når teknikken muliggjør mangfoldiggjøring. Det er lett å dulte borti etiske skillelinjer og det er vanskelig å sette grenser for kunstnerisk utøvelse. Men for å verne kunstnere og utøvere av profesjonell, grafisk virksomhet ser vi det som vår plikt å ta et oppgjør med reproduksjon ved å spre informasjon.
Dette er Galleri Osebros syn på reproduksjon:
Det pågår en høyst betimelig debatt om reproduksjon innen grafikk. Denne reproduksjonsteknikken har fått betegnelsen giclee, men ordet må forklares:
Giclee er en printmetode som forteller noe om blekkvalitet, papirkvalitet, holdbarhet og hvordan blekket sprøytes inn i papiret. I debatten forstås begrepet giclee som en innscanning av et originalverk (oftest et maleri, pastell eller akvarell) printet og merket etter grafiske prinsipper: opplag og opplagsnr, tittel og signatur.
Digital Graphic Art (DGA) er betegnelsen på grafikk framstilt gjennom digitale prosesser. Kunstnere som lager digitalgrafikk kan bruke printmetoden giclee når den ferdige filen skal trykkes. I grafisk produksjon legges hovedsaklig den kreative utformingen av motivet i trykkeplata (også kalt forlegget), i digitalgrafikk er det en datafil som tilsvarer forlegget.
DGA krever at den digitale produksjonsprosessen er kreativt motivert, ikke kommersielt. Et giclee derimot har sin kreative opprinnelse i et allerede eksisterende originalverk. Giclee, i den betydningen ordet har fått, er således en reproduksjon og de som forsvarer denne praksisen vektlegger gjerne trykktekniske spesifikasjoner samtidig som de blander inn prinsipper innen digitalgrafikk. Det gjør de for å skape inntrykk av at giclee og DGA tilhører samme kategori – grafikk. Dette er en avledningsmanøver for å dreie fokus vekk fra det debatten handler om: reproduksjon eller grafikk?
Men hvorfor merkes et giclee etter grafiske prinsipper når det er de tekniske kvalitetene som i hovedsak vektlegges? Det er jo ikke forbudt å trykke reproduksjoner i høy kvalitet. Selvfølgelig handler dette om penger. Som Sverre Malling og Arne Bendik Sjur er inne på i (Dagsavisen 31. aug:) «…er det et stort problem når prisene på disse reproduksjonene konkurrerer med grafikk som er et resultat av krevende prosesser».
Ved å framstille utskriften (gicleet) som et originalverk vil kunden akseptere et høyere prisnivå. Giclee er ikke en skapende prosess, men en utskriftsmetode. Vi mener at Giclee ikke kan opphøyes til en kunstart pga. et teknisk kvalitetsstempel.
Norske Grafikere, stiftet i 1919, er en landsdekkende forening for yrkesaktive grafikere, og et visningssted for samtidsgrafikk. Foreningens formål er å ivareta medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske interesser. Vi leser følgene definisjoner på foreningens nettsider:
Grafikk:
Fellesbetegnelse for flere billeduttrykk der fellesnevneren er at det ferdige verket er et avtrykk av en trykkplate. Hvert trykk i et opplag anses som et original kunstverk.
Reproduksjon:
Er et grafisk trykk som gjengir den egentlige originalen. Å endre størrelsen og fargene endrer ikke at det er en reproduksjon, men her er det gråsoner. Endrer man det slik at det løsriver seg fra originalen og får sitt eget kunstneriske uttrykk kan det havne innenfor begrepet originalgrafikk.
DGA (digitalgrafikk):
Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes direkte for å lage datagenererte bilder, eller kunstneren kan bearbeide fotografier. Datafilen blir da å anse for trykkplaten.
(Sitat slutt)
Så kommer spørsmålene opp:
– Hvor mye må man håndkolorere for at gicleetrykket blir løsrevet fra originalen?
– Hvor mye må man digitalbehandle et innscannet maleri for at det skal kunne kalles DGA?
– Hvor lite trenger man å digitalbehandle et innscannet maleri for å unngå at det forblir en reproduksjon?
Noen ganger er ikke kunstnerne klar over at de kommer til galleriet med sine ferske reproduksjoner; Trykkeren har med sin preken om spesifikasjoner og nye tider tåkelagt retningslinjene fra Norske Grafikere og kunstneren glemmer at han ikke er grafiker. Vi ser også at kunstnere som tidligere har arbeidet innen feks. maleri og litografi i stadig større omfang ønsker å mangfoldiggjøre verkene sine ved hjelp av gicleemetoden. Vi mener at trykkeriene tvert om burde veiledet kunstnerne, unge og uerfarne som rutinerte, om forskjellene på visittkort, flyere, reproduksjoner og digitaltrykk.
Har vi så vår sti ren i Galleri Osebro? Kanskje ikke? Vi tok tidlig avstand fra gicletrykkene, prinsippene våre er rene og intensjonene gode. Men noen ganger får vi tilsendt grafikk som er produsert via metoder vi ikke kan tolke. Det har også hendt at grafikere som jobber innen tradisjonelle teknikker, eller som har levert DGA vi ikke godkjenner, har pekt ut serigrafier og DGA`er de mener viser at vi er inkonsekvente.
Hva kan vi gjøre med det? Galleristen vil ikke pådyttes rollen som vaktbikkje overfor kunstnere som gjør det kunstnere alltid har gjort; utforsket teknikker og tøyd grenser. Vi vil heller jobbe sammen og glede oss over kreativiteten og kunsten. Vi skal fortsatt gjøre så godt vi kan for å kommunisere, informere og formidle våre verdier overfor kunstnerne så vel som kundene.
Vi velger å stole på kunstnerne våre og oppfordrer alle ekte grafikere til å støtte Norske Grafikeres retningslinjer for grafikk som egenart og ikke minst kunstnerne som har lang utdannelse og erfaring innen sitt fag. Vi ønsker å fronte vårt standpunkt og vise at vi jobber mot nulltoleranse for å selge reproduksjoner som grafikk. Vårt mål er å bevare håndverkets og fagkunnskapens posisjon i kunstfaget. Så vi vil bevege oss smidig i gråsonene, vi skal revidere synspunktene våre og vi skal ikke være generelle i enkelttilfeller som fortjener skjønn og bruk av fornuft.